Gk57B
Sted:
Areal:
Tomt:
Tid:
Status:
Fotograf:
Gyssestad, Bærum
218 kvm
978 kvm
2017 - 2022
Ferdigstilt
Emil Modéer
Eneboligen er tegnet for en småbarnsfamilie på Gyssestad i Bærum. Tomten ligger på en kolle med utsikt over Oslofjorden og er preget av mye støy fra E18. Landskapet skråner sterkt ned fra tomten og ender i E18 nederst. Mye av tomten var støyutsatt før prosjektet ble realisert og støyutfordringene fra E18 satte tydelige premisser for prosjektet.
Eneboligen er tegnet for en småbarnsfamilie på Gyssestad i Bærum. Tomten ligger på en kolle med utsikt over Oslofjorden og er preget av mye støy fra E18. Landskapet skråner sterkt ned fra tomten og ender i E18 nederst. Mye av tomten var støyutsatt før prosjektet ble realisert og støyutfordringene fra E18 satte tydelige premisser for prosjektet.
Boligen ligger i et etablert småhusområde med flere fortettingsprosjekter i senere tid med innslag av ulike formuttrykk. Eiendommen hadde et hus tegnet av Arnstein Arneberg på sitt høyeste punkt og var et tydelig punkt i nærområdet. Ved tegningen av boligen var det viktig å holde avstand til Arnebergboligen og få det nye huset til å følge terrenget på en god måte. Begge hus er eid av medlemmer i samme familie og det var viktig med en «generasjonshage» som begge familier kunne benytte sammen.
Nesten hele uteoppholdsarealet på eiendommen hadde for høye støyverdier til å kunne medregnes for opphold før utbygging. Med denne bakgrunn er det nye huset etablert som en støyskjerm for felles hage og den frittstående støyskjermen i prosjektet er i større deler innarbeidet i ny bolig. Hele hagen mellom nytt og eksisterende hus er i dag innenfor støykrav til uteoppholdsarealer. Et langt og smalt bygningsvolum i randsonen av eiendommen er en konsekvens av bruken av hus til støyskjerm for felles hage og alle oppholdsrom har åpningsvinduer mot den stille hagen.
Boligen har et noe utradisjonelt formspråk og har flere nivåer både inne og ute. De ulike nivåene i grunnplanet henger sammen med at terrenget er uendret i høyde fra opprinnelig terreng rundt boligen. Opplevelsesmessig er bygningen todelt med betongkonstruksjon og synlige betongoverflater i bakkeplan med overliggende trekonstruksjon. Bygningen er trukket ned i høyde ved i sine 3 endevegger for å gi siktakser for nabobebyggelse og disse veggene har ingen vinduer eller åpninger i seg for å hindre innsyn til naboer. Generelt er bruken av vinduer noe tilbakeholden for en utsiktstom, men det er prioritert å etablere ulike siktopplevelser rundt om i boligen for å styrke ulik karakter i rommene. Internt er boligen en sekvens av ulike rom definert av varierende høyde og bredde og det var et klart ønske om at det skulle være et «åpent» hus – lite bastante skiller mellom oppholdssoner. For å sikre mer privatliv er boligen delt i en sovefløy og en større oppholdssone entréhallen.
Materialiteten er i hovedsak en blanding av tre og betong både inne og ute, men treverk er dominerende av de to. Nesten hele boligen er kledd i tre foruten det høye rommet i peisstuen og gulvarealer. Treverket er i en treklang av sort, brun-gyllent og helt lyst med messingdetaljer.